Kosthold, slanking og helse - ROLI FORLAG

Plagen heter insulinresistens. Det finnes ingen medisiner som kan kurerere insulinresistens. Fordi det ikke finnes medisiner, bryr ikke helsevesenet seg med å sjekke om folk er insulinresistente. 

Siden de fleste insulinresistente er overvektige, har det blitt vanlig å tro at overvekt fører til insulinresistens. Det er det omvendte som er tilfelle; insulinresistens fører svært ofte til over-vekt.

Slik oppstår insulinresistens

Når du spiser mer karbohydrat enn kroppen klarer å bruke opp med en gang stiger blodsukkeret ditt. Kroppen oppdager dette og gir ordre om produksjon av insulin. Insulinet gir cellene ordre om å arkivere overskuddet som fett til senere bruk. Blodsukkeret blir da normalt og alt er såre vel.
Regulering av blodsukker er en treg og langsom prosess som ikke klarer å takle raske endringer. Det er mye slakk i reguleringen, og den takler dårlig raske endringer eller høyt nivå i blodsukkeret. Hvis maten blir nedbrutt sakte slik at blodsukkeret stiger sakte, fungerer dette meget bra. Kroppen din er altså dimensjonert for å takle mat som blir spaltet og nedbrutt over tid. Når du spiser små mengder trege karbohydrater, vil blodsukkeret stige sakte og kroppen vil fint klare å produsere passende dose insulin slik at blodsukkeret blir godt regulert.
Problemer med blodsukkeret oppstår når du spiser raske karbohydrater, og når du spiser mye karbohydrater. Raske karbohydrater gir rask stigning av blodsukkeret og gir kroppen problemer med doseringen av insulin. Den raske stigningen i blodsukker lurer kroppen til å tro at store mengder karbohydrater er på vei og store mengder insulin blir derfor produsert. Når blodsukkeret har blitt normalt, vil det være insulin til overs i systemet. Dette fører til at blodsukkeret blir for lavt. Da blir man slapp og sulten og trenger noe oppkvikkende.
Når du spiser store mengder karbohydrater, får du en lignende effekt. Karbohydratene du spiser må enten forbrennes med en gang eller de må arkiveres. Arkivering tar tid. Et skikkelig måltid med mye karbohydrat vil derfor føre til at kroppen ikke klarer å arkivere fort nok når blodsukkeret begynner å stige. Kroppen innbiller seg at mer insulin vil hjelpe og øker derfor insulinproduksjonen, men til ingen nytte. Arkiveringsprosessen går allerede for fullt og det blir derfor insulinoverskudd i blodet ditt. Når blodsukkeret har blitt normalt, vil det fortsatt være for mye insulin i blodet. Dette fører til for lavt blodsukker med påfølgende lyst på noe søtt. Tradisjonen med noe søtt til dessert og ettermiddagskaffe med kaker senere på kvelden kommer av dette.
Når du har plaget kroppen med insulinoverdoser lenge nok, har den lært to ting; Den har blitt vant med overdoser insulin, og den har blitt vant med at lavt blodsukker skal rettes opp ved å tilføre flere karbohydrater. Etter hvert vil kroppen kreve større og større doser insulin for å gjøre det den skal. Glukagonet vil komme i bakgrunnen og fungere dårlig når det er for mye insulin i omløp. Mekanismen som konverterer fett til blodsukker, vil bli bremset, og lavt blodsukker må korrigeres ved å spise søtsaker i stedet.
Etter noen år vil du oppdage at du blir slapp når du ikke har spist på en stund og at litt mat kvikker opp. Da har du fått så store svingninger i blodsukkeret er legen din kan finne på å si at du har både hypoglykemi og hyperglykemi. Du har altså blodsukker som svinger mer eller mindre ukontrollert. Hvis legen din målte insulinnivået ditt, ville vedkommende også finne ut at insulinnivået er unormalt høyt i lang tid etter et måltid. Kroppen har begynt å ignorere signalet som insulinet gir. Dette fenomenet kalles insulinresistens.
En insulinresistent person får etter hvert for mye insulin i blodet selv om blodsukkeret er normalt. Insulinet har da fått overtaket og kroppen vil heller lagre fett i stedet for å forbrenne fett. Blodsukkeret vil lett bli lavt når en ikke har spist på en stund. Dette fører til at en blir slapp og maktesløs og får lyst på søtsaker. Vanlig måte å kvikke seg opp er å spise en sjokolade eller annen type søtsak. Du har vel sett at sjokoladereklamen sier at sjokolade er oppkvikkende? Det stemmer veldig bra. En person som ikke er insulinresistent vil ikke trenge slike opp-kvikkere. Glukagonet hos en slik person vil automatisk sørge for at leveren produserer passende mengde med blodsukker.

Langvarig insulin-resistens kan føre til alvorlige problemer; kolesterolinnholdet i blodet kan bli meget ugunstig, blodtrykket kan stige, en kan bli overvektig og i verste fall kan en få type II diabetes.
Skissen nedenfor viser dette.

Hvordan disse problemer oppstår, vil vi ikke gå inn på her. Vi har laget ei bok som tar seg av den saken.
Om du tror du er insulinresistent, skal du ikke fortvile. Selv om det ikke finnes medisiner som kan kurere problemet, går det an å bli frisk. Å legge om til et naturlig kosthold er alt som skal til. Da vil følsomheten for insulin bli meget bedre og de alvorlige plagene av insulinresistensen vil vanligvis forsvinne. Hvis bukspyttkjertelen ikke er ødelagt, går det faktisk an å bli kvitt type II diabetes bare ved å legge om kostholdet. 

Hva er et naturlig kosthold?